Oslo Urban Week er en byutviklingsfestival med skiftende lokasjon fra år til år. Hvert hjemsted forsøker å belyse nye sider ved byutviklingen. Målet er bedre byer; middelet er å koble folk, byrom og perspektiver.

I år var det Grønland sin tur, og det utløste en bred offentlig debatt om store bypolitiske utfordringer. På dagsorden sto gentrifiseringens konsekvenser for lokalt mangfold, akutt boligmangel, og spørsmålet om hvem som skal ha rett til å forme byens arealer.

Et år senere kan vi si at bransjebobla er sprengt, og fagmiljøet er forhåpentligvis nærmere de reelle samfunnsflokene i byutviklingen. Nå, når «stormen har lagt seg», er det på tide å høre hva de som jobber med byutvikling sitter igjen med etter et år med fokus på Grønland.

Så hva har vi egentlig lært av Grønland?

Én ting er sikkert: Byen bygges best med, ikke for folk, sier sosiolog Rikke Sjøhelle.

I rollen som byaktivator har Rikke jobbet for å få folk til å snakke sammen på tvers av ekkokamre, og hun mener Oslo Urban Week tok et stort steg videre med sosial bærekraft.

– Flere aktører tok opp temaer som ofte forblir buzzwords, men den omfattende debatten i forkant bidro til å skjerpe fokuset.

Leder for Vertskapet, sosiolog og eiendomsutvikler Kenneth Dahlgren, bekrefter at debatten var både nødvendig og krevende. Oslo Urban Week handlet om å invitere bransjen inn i et unikt nabolag med sterkt lokalt eierskap, og åpne for bedre forståelse og samarbeid på tvers.

– Vi mener at Grønland rommer noen av de mest presserende spørsmålene i vår tids byutvikling, og noen av de viktigste stemmene. Og ikke minst: motstemmene. Det er åpenbart at måten vi tenker og bygger by på, er tjent med å tenke nytt på mange områder. Da må vi også tørre åpne opp og utfordre regelboka.

Kenneth er tydelig på at bransjen han er en del av, trenger kritikk, men er skuffet over at mange av motstemmene valgte å snakke i kommentarfelt og kronikker, i stedet for å ta imot invitasjonen om å samarbeide om nye måter å tenke og jobbe sammen på, og utforske nye løsninger.

–Vi bygger for mye som er likt, stygt og fremmedgjørende. Det er en legitim kritikk. Men det er forskjell på å kritisere en byutvikling på villspor og å demonisere et forum som prøver å gjere ting bedre. Til grunn for å invitere til OUW på Grønland i år, lå det en oppriktig interesse for å synliggjøre mangfoldet av meninger, behov, interesser og kompetanser, og bre ut spillebrettet for enda flere å mene noe sammen om hvordan en best går inn i fremtiden.

Blant dem som valgte å engasjere seg, var Amira Zantouti, nabolagsaktivist og vinner av «Årets Byhelt». Hun har vært en viktig inspirasjonskilde for hvordan vertskapet for OUW navigerte i et komplekst landskap med mange ulike hensyn.

– Amira har lært meg å se muligheter heller enn å fokusere på problemer. At hun ble kåret til ‘Årets Byhelt’ er viktig for bransjen, men også for Grønland. Hun viser at samarbeid er mulig, og at byen blir bedre av det, sier Rikke.

Carl Henrik Borchsenius, Strategisk rådgiver for områdeutvikling i Entra ASA, forteller at Vaterland og Grønland har minnet ham på hvor kompleks byutvikling er, og hvorfor jobben hans er meningsfull. Som leder av OMA Områdeforum Nedre Akerselva er han opptatt av å utvikle byen med, ikke for folk, og mener bransjen har en stor jobb å gjøre med å involvere dem som bor og ferdes i nabolaget.

–Vi som jobber med byutvikling møtes i bransjesammenhenger og leser saksinnsyn og reguleringsforslag, men mange jeg pratet med under OUW var ikke klar over planene for området. Det forstår jeg godt! Derfor må vi bli mye flinkere på å involvere og finne bedre måter å engasjere folk på.

Carl Henrik minner også om at mange prosjekter har veldig lange tidshorisonter. Da gjelder det å kombinere de store ambisjonene og den langsiktige utviklingen med det man kan få til med en gang.

–Vi må bruke ventetiden godt og arbeide med flere tidshorisonter samtidig. Vi har for eksempel arrangert en ‘trygghetsvandring’ der vi samlet en rekke fagfolk og naboer. Der fant vi helt enkle og konkrete ting, som f.eks å klippe en hekk og ordne et sykkelstativ, som bidrar positivt til området. Det å ha ambisjoner på kort, mellomlang og lang sikt er viktig for å få til positiv endring.

Grønland er et mangfoldig nabolag med sterkt lokalt eierskap. Å diskutere Oslos fremtid, gå på konsert og se utstillinger under Vaterlandsbroen ble en påminner om at byen er allemannseie, og at byutvikling angår alle. Prosessene er trege, akkurat som forståelsen mellom folk med ulike perspektiver kan være det. Men gode byer blir til når vi møtes, diskuterer og samarbeider. Det er som skuespiller Georgia May Anta sier i teaterstykket BENK: “Enten bygger vi sammen, eller så faller alt sammen.”

– I år viste Oslo Urban Week vei for nye samarbeid og bedre forståelse av byen. Modning er riktig ord. Det kan man ikke alltid se, men man kan kjenne det på seg når det har skjedd, avslutter Rikke Sjøhelle.